Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Her er et knippe eksempler på påstander som kan virke skremmende uten at de forklares nærmere:

• Ris inneholder uorganisk arsen som er kreftfremkallende.
• Peanøtter inneholder selen som er giftig ved for høyt inntak.
• Tare kan inneholde mye jod.
• Poteter inneholder nevrotoksinet Solanin.
• Appelsiner er dekket med sprøytemidler.
• Leverpostei og salami er «ultraprosessert».
• Mat uten kostfiber gir fedme.

Så kan en spørre seg; hvilket av disse stoffene i matvarer er det mest dødelige?

Svaret er selvsagt; ingen.

Mattilsynet griper inn

Matprodusentene gjør hva de kan for å unngå at noen blir syke av maten, både fordi de har en samvittighet og fordi en matskandale kan knekke enhver matbedrift. Om ikke forbruker får med seg en eventuell slik skandale, vil i hvert fall Mattilsynet gripe inn.

Så fortsett med å spise ris. Er du bekymret kan du skylle den med rikelig mengde vann før koking eller bruke mye vann til kokingen og helle av overskuddet.

Peanøtter inneholder rundt 3,0 mikrogram selen per 100 gram og grenseverdien er 300 mikrogram per dag. Så bare spis peanøtter, men begrens deg til maks 10 kilo per dag.

Samtidig har vi også behov for noe selen til immunforsvaret, faktisk såpass mye (85-90 mikrogram for voksen) at det er lite realistisk å dekke behovet med peanøtter. En må spe på med for eksempel fisk i stedet. Men ikke spis en halv kilo torsk av gangen for da blir det for mye igjen.

Og du kan trygt strø taresalt på fiskemiddagen, men du kan klare deg med er par gram. Her har vi litt samme problemstilling som med peanøttene, for i noen typer tare er det veldig mye jod. For mye jod kan gi mye av de samme effektene som for lite jod. For lite jod i kosten rammer mange i Norge. Stikkordet er altså et balansert kosthold.

Slapp av!

Spis potet, men unngå de som er blitt grønne. De kan inneholde nervegiften glykoalkaloider.

Appelsiner inneholder mye vitamin C, så kos deg med masse appelsiner i påsken. Men du bør skylle og tørke av skallet før du skreller den. Dette gjelder egentlig for all import av frukt og grønnsaker.

Du kan også kose deg med salami og leverpostei iblant om du liker det. Leverpostei regnes som ultraprosessert fordi den gjerne inneholder harmløse tilsetningsstoffer som druesukker, agar og guarkjernemel. 

Ironisk nok rammer det unyanserte begrepet ultraprosessert ikke konserveringsmiddelet natriumnitritt som finnes i noen typer leverpostei. Men slapp av; grenseverdiene for hvor mye natriumnitritt som kan tilsettes er lagt opp med god sikkerhetsmargin. 

Prosesseringen som er begått på leverpostei og salami er hakking. Hakking av mat endrer ikke næringsstoffene i maten, men gjør det lettere å få den på skiva.

Kostfiber får man ikke fra leverpostei, enten den er ultraprosessert eller ikke. Derimot får man kostfiber fra grovt brød, både det som er ultraprosessert eller ikke er det. Men definisjonen av ultraprosessert tar ikke hensyn til om maten inneholder kostfiber eller ikke. Den tar heller ikke hensyn til hvor mye salt eller sukker det er i maten.

Spis med glede

Før jul 2025 voterte Stortinget over om man burde merke ultraprosessert mat. Det ble heldigvis ikke vedtatt. Nå vurderer myndighetene nye merkeordninger, men kanskje vi allerede har nok merking å holde styr på og heller burde gi mer informasjon om den merkingen som allerede finnes?

Stadig like forvirret om hva som er gangbart å spise og hva som kan skade helsa di?

Her er mitt klare råd, basert på mange års forsking på prosessering av mat:

Nyt maten. Styr unna appene og influenserne som lever av antall klikk. Følg kostholdsrådene til Helsedirektoratet som sier at du skal ha et variert kosthold. Og spise med glede.

(Kronikken er først publisert i Aftenposten)

Aktuelt fra forskersonen:

Det er på tide å si farvel til ME-diagnosen

Overgangsalderen handler om mye mer enn hetetokter