Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Siden lanseringen av ChatGPT i slutten av 2022 har kunstig intelligens (KI) tatt oss med storm. Arbeidslivet er i endring, og ny kompetanse er nødvendig for å holde tritt med utviklingen.

Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for økt verdiskapning, automatisering av repeterende oppgaver og bedre utnytting av den arbeidskraften vi har til rådighet.

Fagspesifikk KI kompetanse blir viktig

Men digitalisering generelt og økt bruk av KI spesielt kan også få negative effekter. Når vi blir avhengige av skytjenester og datasentre eid av noen få utenlandske teknologiganter for å lagre samfunnskritiske norske data, svekker det vår nasjonale kontroll. 

Dessuten svekker det vår mulighet til å sikre personvernet. 

Når studenten spør ChatGPT om svaret i stedet for å lese læreboka og løse oppgaven selv, eller når den nyutdannede journalisten ber et KI-verktøy om å skrive nyhetsartikkelen, svekkes læringsmulighetene. Når drosjesjåføren styres av en app og blir selvstendig næringsdrivende i stedet for ansatt svekkes arbeidstakernes rettigheter. 

Hvis vi skal klare å utnytte det positive potensialet i KI-teknologien, og unngå de negative effektene, holder det ikke å kunne bruke verktøy som Microsoft Copilot eller ChatGPT. 

les også:

KI: Det er som å forklare kvante­fysikk for en femåring

Fremtidens arbeidstakere må lære seg hvordan de kan bruke KI på en reflektert og kompetent måte som er relevant for sitt fag og yrke, det vi kaller fagspesifikk digital kompetanse.

Dette er blant konklusjonene det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget (KBU) trekker i vår nye rapport om hvilken kompetanse Norge trenger for å lykkes med digital omstilling. Rapporten ble lansert torsdag.

Tidlig vekst i KI-relaterte emner

Får studentene i høyere utdanning den fagspesifikke KI-kompetansen de trenger for å bidra til høste de positive gevinstene av KI?

De siste årene har det blitt mange flere emner om KI i høyere utdanning. Det fant utvalget ut da vi undersøkte hvordan «kunstig intelligens» og andre KI-relaterte ord, som for eksempel «maskinlæring» og «store språkmodeller», nevnes i universitetene og høyskolenes egne beskrivelser av emnene de tilbyr.

Da vi søkte gjennom absolutt alle emnebeskrivelsene som var tilgjengelig hos universitetene og høyskolene – i alt over 20 000 bare i 2024 – fant vi ut at det var 388 slike emner i 2024. I 2015 var det bare 46.

Veksten startet lenge før språkmodeller som ChatGPT ble lansert, og tok for alvor av i 2018. Dette kan tyde på at en del fagmiljøer har vært tidlig ute med å ta kunnskap om KI inn i studietilbudene. 

I en lignende analyse av stillingsannonser, så vi at veksten i antall stillingsannonser med KI-relaterte ord ikke startet for alvor før i 2024. Høyere utdanning var tidligere ute enn arbeidslivet.

KI er ikke lenger bare for teknologer

Det var omtrent like mange emner der KI var del av et annet tema, som emner der KI var hovedtema. Det så vi da vi leste gjennom et utvalg av alle emnebeskrivelsene. Det er altså ikke slik at KI-relaterte ord bare forekommer i beskrivelser av spesialiserte emner om hvordan man bygger maskinlæringsmodeller og nevrale nettverk.

Tvert imot viser analysen at det nå er nesten like mange KI-relaterte emner andre i fag som det er i teknologiske fag. KI var for eksempel en sentral del av et juridisk emne om lovgivning knyttet til personvern. Det samme gjaldt for et emne i kunnskapsledelse. Det er nettopp denne typen fagspesifikke KI-kompetanser utvalget peker på som nødvendig for å lykkes med digital omstilling.

Gode nyheter

Spesialisert KI-kompetanse vil selvsagt fortsatt være viktig i fremtiden. I en tid med klimaendringer, krig i Europa og en amerikansk president som vil kjøpe Grønland, tror utvalget at behov for slik kompetanse også vil øke. 

Den er blant annet viktig for at vi skal være i stand til å styrke vår digitale suverenitet, og ikke bli for avhengige av utenlandske teknologigiganter.

Analysen tyder på at institusjonene i høyere utdanning har tatt den viktige fagspesifikke KI-kompetansen på alvor. Det er gode nyheter.

Vi trenger filosofer som kan vurdere de etiske konsekvensene av teknologien, helsearbeidere som forstår hvordan teknologien kan bidra til å diagnostisere kreftsvulster og økonomer som kan bruke KI til å avdekke skattekriminalitet.

KI vil endre bredden av arbeidslivet

Til tross for den store økningen i KI-relaterte emner utgjør ikke slike emner mer enn 1,8 prosent av det totale antallet emner. Det er vanskelig å si hvor stor andelen bør være. Beslutningene om utdanningenes innhold tas av autonome fagmiljøer, og slik bør det være.

Det kan dessuten godt hende at det finnes flere emner om KI enn de vi har greid å finne ved vår enkle metode.

OECD omtaler KI som en generell teknologi. Det vil si en teknologi som påvirker nesten alle sektorer og yrker. Tidligere eksempler på slike teknologier er elektrisitet eller internett. 

Enda mer fundamentalt påvirker algoritmene hva som blir forsket på, og hva som oppfattes som sannheter i samfunnet. Alle som tilbyr høyere utdanning, bør derfor spørre seg om de i tilstrekkelig grad har integrert KI i sine studieprogram.

Aktuelt på forskersonen:

Når vi lærer å tenke kritisk, blir vi også mer skeptiske til pålitelige kilder

USA er en trussel