Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Et av landets viktigste lavterskeltiltak for personer som selger sex er nå truet.

Oslo kommune vedtok 11. desember et budsjett for 2026 som kutter 11 millioner fra velferdsetaten. Hele 3.5 av disse millionene tas fra et enkelt, relativt lite tiltak – Prosenteret - hvor én tredel av staben forsvinner. 

Dette er dramatisk, og de ansatte advarte i forkant om at dette vil svekke alle tjenester til målgruppa. PION Norge kalte det en rasering av tilbudet. På Forskersonen ropte internasjonalt anerkjente forskere varsko.

Situasjonen oppleves som akutt. Samtidig sitter vi med en sterk følelse av déjà vu - har vi ikke vært her før?

les også:

Jeg advarer mot å kutte Norges viktigste tiltak for prostituerte

Politisk styring med trusler

Vi har fulgt prostitusjonsfeltet tett i mer enn to tiår, også da Norge innførte sexkjøpsloven. Jahnsens doktorgrad handler om hva som skjedde i kjølvannet av loven. I intervjuene fortalte flere om hvordan økonomiske trusler, forslag om nedleggelse og anklager om illojalitet ikke var unntak – men en del av en styringslogikk de hadde lært seg å leve med.

I noen tilfeller opplevde ansatte i prostitusjonstiltak at trusselen om nedleggelse ble brukt som pressmiddel. Dette var særlig uttalt når de ytret kritikk mot sexkjøpsloven eller formidlet kunnskap som ikke passet inn i den vedtatte politikken. Se for eksempel: Prostitusjonssenter truet 

Ute av syne, ute av sinn?

I forkant av innføringen av sexkjøpsloven var prostitusjon gjenstand for stor oppmerksomhet og omfattende offentlig debatt. En liten gruppe mennesker som selger sex ble gjort til gjenstand for ideologiske kamper og mange hadde en mening. Etter lovendringen forsvant store deler av den synlige prostitusjonen, slik mange antok at den ville gjøre, men det er ingenting som tyder på at sexsalg forsvant. Samtidig stilnet debattene, nærmest som om problemene var løst. 

Er denne usynliggjøringen en del av det som nå gjør så omfattende kutt politisk mulig? Politikerne som tidligere profilerte seg sterkt på prostitusjonsfeltet, har for lengst gått videre til andre saker.

Vet de hva de gjør?

På tross av en relativ ensretting av prostitusjonspolitikken har Pro Sentret insistert på brukerorienterte perspektiver, på skadereduksjon og på å møte folk der de er. Det har blitt anklaget for å «normalisere prostitusjon», for å være for nært brukerne, for å være for ulydig.

Vi befinner oss i et noe annet politisk klima i dag. Det er derfor ikke entydig om dagens kutt er strategisk, ideologisk, eller bare et resultat av tilfeldigheter og sviktende kunnskapsgrunnlag. Det som imidlertid er helt sikkert, er at dette vil få konsekvenser.

Budsjettkuttet rammer ikke enkelte ansatte, men en hel organisasjon med tverrfaglig kompetanse, langvarige relasjoner og inngående kjennskap til livene og utfordringene til mennesker som selger sex – personer som ofte ikke fanges opp av ordinære velferdstjenester. Når én del kuttes, rammes helheten.

Når tillit bygges ned

Det tar årevis å bygge opp tillit, men et øyeblikk å miste den. Erfaringene fra Bergen, hvor tilsvarende kutt rammet kommunens høykompetente prostitusjonsteam, viser hvordan nedskjæringer førte til at kommunen mistet kontakt med hele miljøer. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Oslo vil være annerledes.

I en tid hvor volden mot sexselgere fortsatt er en realitet, og der tilliten til offentlige tjenester er skjør, burde ikke det unike lavterskeltiltaket til Pro Sentret styrkes, ikke svekkes?

Hvem tar ansvaret?

Så igjen: Vet de hva de gjør? Er dette bevisst politikk – eller politikk i blinde?

Og hvis Oslo kommune kutter i det viktigste hjelpetiltaket vi har for denne gruppen – hvem tar da ansvaret?

Aktuelt fra forskersonen:

Få forvaringsdømte faller tilbake til ny og alvorlig kriminalitet

Hvor går grensen mellom ulovlige og smakløse ytringer?