debatt

Stortinget skal nå vedta ny Barnelov. Det er en gylden anledning til å bringe norsk lovgivning i overensstemmelse med menneskerettsforståelsen, skriver innleggsforfatteren.

Ny barnelov: Kjønns­politiske aktører kan true barnas beste

DEBATT: Påstander om at barnelovgivning som fremmer likeverdig foreldreskap, representerer en trussel mot barn, er uberettigede og udokumenterte. 

Eivind Meland
Professor emeritus, Universitetet I Bergen
Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringa har lagt fram lovproposisjon til ny barnelov. Bestemmelsen i eksisterende lov om at retten bare kan velge delt bosted unntakelsesvis, foreslås fjernet. 

Loven innfører begrepet daglig myndighet og gjør det til hovedregel at begge foreldre etter samlivsbrudd har daglig myndighet og likestilt utgangspunkt når de skal gjøre avtaler om hvor barnet skal bo. Det foreslås også en hjemmel til å gjøre en rask domsslutning der den ene parten etter skilsmisse hindrer samvær.

Delt bosted og lik botid er best for barna

Slike reformer er positive, men møtes nå av protester fra forskere med kjønnspolitisk slagside der det hevdes at sårbare barn er truet (Gramvik & Stork, 2025). Hva sier forskningen?

Ni av ti barn som ikke har delt bosted eller delt søskenflokk, bor hos mor. Dette har vært helt stabilt siden før Barneloven ble innført i 1981. Det er få som ser på dette som et samfunnsproblem på tross av at forskningen entydig viser at barn med delt bosted og tilnærmet lik botid klarer seg bedre psykisk og sosialt. 

Det er også bekreftet i oppfølgingsstudier der en har justert for andre mulige forklaringsfaktorer (Hjern et al., 2021). Også et «naturlig eksperiment» med oppfølgingsdata fra USA bekrefter at barn kommer best ut med delt bosted (Gunnoe & Braver, 2001). Denne studien demonstrerte også at mødre var mer misnøyde med omsorgsdelingen enn dem som fikk eneomsorg.

Skjevt bilde av voldelig far

Tverrsnittstudier fra Norge viser at barn som mister kontakt med en forelder (nesten utelukkende far) lider helsemessig (Reiter et al., 2013). Langsgående studier viser at det er tapet av farskontakten som forklarer den negative helseeffekten av skilsmisse og derved utsetter barn for helseskade (Meland et al., 2021). 

Studier fra USA viser at med økende gjensidig samværstid bedres tilknytningstryggheten for barna, og konflikter spiller en helt ubetydelig rolle hvis barna får lik botid hos begge (Fabricius, 2020).

Voldsforskningen viser at hvis en spør foreldre, utsettes mødre oftere for grov vold enn fedre, mens fedre utsettes for mindre alvorlig fysisk vold og psykisk vold oftere enn mødre (beredskapsdepartementet, 2021; Stockdale et al., 2013). Dette bildet er ikke entydig hvis vi tar hensyn til rapporteringsskjevheter ved at kvinner lettere forteller om familievold (Sogn & Hjemdal, 2010).

Alvorlig vold mot egne barn forekommer like hyppig blant mødre som fedre ifølge en rapport fra Kripos (Haukaas, 2019). Når en spør barna, viser undersøkelser fra NOVA og også data fra NAV at mødre oftere utøver vold mot barna enn fedre. Det gjelder både alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold og ikke minst psykisk vold (Frøyland et al., 2023).

Mest lest

Følgeforskning etter innføring av likestilt foreldreskap i stater i USA og også en stor studie fra Spania der en har sammenliknet distrikter med likeberettiget og distrikter med ulikeberettiget lovgivning, viser at vold mot barna og vold mellom foreldrene avtar med likeberettiget lovgivning (Fernandez-Kranz et al., 2020; Hubin, 2022).

Barneloven må svare til internasjonale menneskerettigheter

Studier fra Norge og USA viser at foreldre som iverksetter selvtekt, monopoliserer omsorgen og fiendtliggjør den forelderen som barnet ikke bor sammen med, utsetter barn for andre typer vold og sviktende omsorg (Meland et al., 2023; Sharples et al., 2023). Barneloven må derfor, som den danske, sette effektive hindringer i vegen for slik destruktiv foreldreatferd.

Slike bestemmelser vil selvsagt møte motstand. Studien til Gunnoe og Braver viste at der er interessemotsetninger mellom mødre og barn. Forskere orienterer seg også etter slike interessekonflikter. 

Regjeringen Solberg ga Barnelovutvalget i mandat å bringe norsk barnelovgivning i overensstemmelse med menneskerettsforståelse internasjonalt (NOU, 2020). Siden har dette mandatet vært kamuflert av forskere for eksempel ved Folkehelseinstituttet (FHI) (Johansen et al., 2022). 

En gylden anledning

FHI-rapporten var en samleanalyse der all forskning som viste helsegevinster for barn ble diskreditert. Jeg har sammen med forskerkollega ved Universitetet i Sørøst-Norge, vist at rapporten var av dårlig metodisk kvalitet (Dahl & Meland, 2024), og tilfredsstilte ikke alminnelige krav til hvordan epidemiologisk forskning kan informere politiske prosesser (Meland, 2024).

Stortinget skal nå vedta ny Barnelov. Det er en gylden anledning til å bringe norsk lovgivning i overensstemmelse med menneskerettsforståelsen. Den må ytterligere styrke bestemmelser som kan hindre destruktiv foreldreatferd.

Interessekonflikt: Eivind Meland er Styreleder i Parental Alienation Study Group Norge og styremedlem i International Council on Shared Parenting

Referanser:

Aktuelt fra forskersonen:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

foreldre debattinnlegg barnelov meninger skillsmisse samfunn
Mer debatt fra Forskersonen og forskning.no
Siste nyheter fra forskning.no

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS