Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Lederne for konsulentfirmaet Team Agile er kritiske til et intervju med meg om min forskning i forskning.no. Det er ikke helt lett å få øye på hva de egentlig er uenige med meg om, men de er inne på en viktig problemstilling.

Jeg er glad for muligheten til å forklare nærmere det nødvendige samspillet mellom forskning og praksis. 

Lang, vid og tung bakgrunn i praktisk digitalisering

Jeg har over 30 års praktisk erfaring med det som nå kalles digitalisering. I veletablerte firmaer som McKinsey og Accenture, i hurtigvoksende konsulentorganisasjoner som Viant, Devoteam og Primesource og for meg selv har jeg hjulpet toppledere i USA og Norden innenfor finans, legemidler, media, telekommunikasjon, tungindustri, profesjonelle tjenester og offentlig sektor lykkes bedre. 

Jeg har sittet på første rad gjennom flere kriser (økonomisk lavkonjunktur i 1989, 11. september i New York, dot-bomb i 2002 og finanskrisen i 2007), vært med på vellykket såvel som mislykket utviklingsarbeid og bidratt til å bygge opp og fornye flere IT-organisasjoner

Den røde tråden i mitt arbeid har vært krevende omstillingsarbeid i kunnskapsintensive organisasjoner. 

Hvorfor forske?

Jeg valgte å gå inn i forskning av flere årsaker, men mest fordi jeg observerte at teknikk (det vil si metode, rammeverk, gode ideer, og så videre) fikk mye oppmerksomhet, men ikke leverte det de lovte. 

Det jeg opplevde som virkningsfullt var noe så enkelt som at flinke folk fikk samarbeide for å oppnå vanskelige og oppnåelige mål. Jeg ble nysgjerrig, for erfaringsbaserte og overordnede inntrykk er verdifulle, men anekdotiske og subjektive. For å bekrefte (eller avkrefte) det jeg trodde og ante, ville jeg forske. 

De som kjenner til medisinsk forskning, vil gjenkjenne dette poenget, for god medisinsk behandling skjer i møtet mellom pasient og helsefaglig personell. Evidensbasert medisin utfyller, informerer og korrigerer klinisk basert kompetanse. 

Selv kvakksalvere kan inspirere entusiasme og påberope seg resultater, men det er god forskning som viser hva som faktisk fungerer.

Slik er det også med digitalisering. Siden arbeidet er så krevende, er det avgjørende å dra lærdom fra alle steder det er å finne. Resultatet av feilslåtte initiativ har vært utbredt fryktkultur blant IT-folk, uvilje mot eksperimentering, og fremfor alt nedvurdering og forvitring av kompetanse. Gevinstene ved å gjøre det bedre, er trolig skyhøye.

Noen ganger er forskningsresultater intuitive, men ikke rent sjeldent er de kontraintuitive. Blant mange eksempler viser det seg at planbasert og smidig praksis kan forsterke hverandre om man gjør begge riktig, at forprosjektarbeid ikke blir bedre jo mer man gjør av det, og at IT-ledere er optimister om KIs muligheter men bekymret over hvordan det skal innføres. 

Nytten av kobling mellom forskning og praksis

Formålet med å forske på digitalisering er å bidra til at praktikere får bedre forutsetninger for å lykkes. Vi som forsker lærer av praksis, analyserer det vi lærer og leverer nyttig innsikt tilbake til praktikerne. Vi legger også til rette for mer forskning som bygger på, nyanserer, eller utfordrer våre bidrag. 

Dette fører til bedre valg og bedre ytelse. Det er en ting å la seg overbevise av min erfaring som konsulent, det er noe annet å vurdere systematisk oppbygd kunnskap. Teori er ikke noe vi funderer oss frem til, det er noe vi bruker til å utvikle og teste årsakssammenhenger.

Det er nemlig lett å påstå ting, mye vanskeligere å bevise dem.

Undersøkelsen omtalt i overnevnte intervju viste at praktikere innenfor offentlig sektor verdsetter forskningsbasert kunnskap høyt og mener det er stort forbedringspotensiale av å koble forskning og praksis tettere og bedre. 

Dette utgjør en utfordring for oss alle: Forskere bør rette sin innsats for å forstå hva som forbedrer digitalisering og formidle det bedre. Praktikere bør søke og få tilgang til mer forskningsbasert innsikt, og det bør bli et langt tettere samarbeid om å definere og gjennomføre målrettede forskningsprosjekter. Det er nyttig innsikt og kunnskap (og ikke rapporter) som er produktet av forskning. 

Vi bør bestrebe oss etter å utvikle og forsterke et økosystem for raskere og mer treffsikker læring for alle involverte: praktikere, forskere, konsulenter og andre leverandører. 

Aktuelt fra forskersonen:

Krisetider har ført til mangel på kompe­tente arbeidstakere i Europa

Dette kan hjelpe eldre som faller med å få hjelp raskere