Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er gjort en stor jobb med å identifisere hundrevis av mulige tiltak som kan bedre situasjonen for villrein i Norge. Det er liten tvil om at jo flere forstyrrelser vi fjerner, desto bedre vilkår får villreinen. Men ikke alle tiltak vil – eller kan – bli gjennomført.

Det er frivillig for aktørene i områdene å gjennomføre tiltakene. Økonomiske og samfunnsmessige begrensninger vil sette rammer for hva som blir gjennomført. Det skaper debatt.

Det store spørsmålet er derfor om myndighetene klarer å prioritere riktig blant de mulige tiltakene. Hvis de bommer, risikerer vi å bruke ressursene feil, forsterke konfliktene og ende opp uten reell effekt for villrein.

Helhetlig syn gir kloke beslutninger

For å prioritere klokt trenger vi et helhetlig blikk på hvordan ulike kombinasjoner av tiltak vil påvirke hele nettverket av områder som egner seg for villrein.

Som om det ikke var komplisert nok, må slike vurderinger også ta høyde for framtidige endringer i både klima og arealbruk – alt fra planer for hytteutbygging, jakt, beitedyr og nasjonale strategier for fornybar energi, transportinfrastruktur og reiseliv.

Det er liten tvil om at forskning og teknologiske verktøy kan spille en avgjørende rolle i å hjelpe samfunnet med å identifisere de mest virkningsfulle kombinasjonene av tiltak, og dermed bidra til treffsikre beslutninger.

Villreinen trenger beitero

Det villreinen trenger, er beitero – uforstyrrede områder der den kan beite i fred. Det betyr at det ofte er langt mer effektivt å gjennomføre omfattende tiltak i enkelte nøkkelområder, enn å fjerne mindre kilder til forstyrrelser her og der.

For eksempel tyder forskning på at en funksjonell sommerkorridor sørøst for Snøhetta kan gjenåpnes dersom de største veiene og stiene fjernes, mens det å fjerne bare én av flere parallelle barrierer neppe vil bidra vesentlig [1,2].

les også:

Rovdyr er ikke den eneste grunnen til at rein går tapt

I Rondane viser vi at de eldgamle trekkveiene ved Rondanemassivet kan tas i bruk igjen, enten ved å legge ned én ganske isolert turistinfrastruktur i øst, eller ved å fjerne flere barrierer i vest – eller aller helst begge deler [3,4].

Også i Reinheimen er poenget det samme: for å reetablere tidligere kalvingsområder, må området restaureres fullstendig [5]. For å øke sannsynligheten for å lykkes, anbefaler vi å være ambisiøse og restaurere de viktigste områdene og korridorene fullt ut – heller enn å gjennomføre tiltak her og der.

Når elefanten står midt i rommet

Analyser fra ulike oppdrag viser at villreinen i Setesdal-Ryfylke naturligvis ville hatt noe nytte av at Øyuvsbu-hytta ble fjernet eller at deler av Brokke–Suleskardveien ble lagt i tunnel [6,7].

Men analysene viser også at det er liten vits i å iverksette slike omfattende og kostbare enkelttiltak dersom de fleste reinflokkene uansett ikke lengre nærmer seg området. Da må vi løfte blikket og se på den samlede belastningen fra infrastruktur og menneskelig aktivitet over et større område.

I tilfellet Setesdal-Ryfylke tyder analysene på at utfordringen er dårlig forbindelse med beiteområder lenger nord for Øyuvsbu og Brokke-Suleskadvegen, og at vi må løse dette ved å se på tiltak på en større skala.

Samtidig støtter analysene den offentlige debatten ved å synliggjøre og kartlegge de mange ulike aktørers påvirkning på villreinen. Analysene viser samtidig at i det nordlige beiteområdet, som andre steder, handler det om følsomme temaer knyttet til hva fjellet brukes til. 

Det inkluderer blant annet kraftutbygginger, høye tettheter av sau, hyttebygging og ferdsel også i randsonen – og kanskje også andre faktorer som samfunnsvitenskapelige undersøkelser kan bidra til å avdekke.

Det hjelper lite å unngå vanskelige tema hvis det er nettopp disse «elefantene i rommet» som står i veien for å ta vare på villreinen.

Forskningen kan bidra til et løft for helheten

Mye er allerede gjort når det gjelder tiltaksplaner, men en del gjenstår likevel. Skal vi snu den negative trenden med tap av sammenhengende leveområder for villrein, må vi tenke mer helhetlig.

Det gjelder både når vi velger og prioriterer tiltak, og når vi vurderer hvilke områder som bør restaureres tilbake til gode villreinhabitater, og kanskje også vernes, i tråd med Naturavtalens visjon.

Forskningen kan bidra til å tegne en helhetig bilde - på flere nivåer [8-11]: ved å tallfeste effekten av hver enkelt påvirkningsfaktor og den samlede belastningene, peke på hvilke områder og aktører som må ses i sammenheng, prioritere riktige kombinasjoner av tiltak – og forutsi hvilke samlede effekter ulike tiltak, og eventuelt nye arealutviklingsplaner, kan få, sett opp mot bevaringsmålene.

Et slikt robust kunnskapsgrunnlag kan tydeliggjøre ansvarsfordelingen, legge til rette for et mer helhetlig syn på restaurering, «offset-» og andre kompenserende tiltak, og bidra til mer effektiv ressursbruk. Samtidig kan det dempe konfliktpotensialet mellom aktørene og øke sjansen for å bremse den negative trenden i villreinens leveområder.

Det hjelper lite å sette inn enkeltstående tiltak hvis vi ikke ser hvordan alt henger sammen på tvers av områder, aktører, og over tid. Løft blikket - i tiltaksplaner, arealplanlegging og konsekvensutredning. Det gjør nemlig villreinen.

Kilder:

1. NINA Brage: Statistisk modellering av samlet belastning av menneskelig aktivitet på villreinområder. Identifisering av viktige leveområder og scenarioanalyser for konsekvensutredning og arealplanlegging

2. Samler tiår med villreinforskning i enkelt kartverktøy

3. NINA Brage: Scenarioanalyser. Evaluering av effekten av avbøtende tiltak for villrein i Rondane Nord

4. Kan vi åpne gamle villreinruter i Rondane ved å fjerne turisthytter, stier og veier?

5. Er det bra for villreinen om denne DNT-hytta blir fjernet? Forskerne ser hva som skjer

6. Simulerer tunnelbygging for villreinen

7. Scenarioanalyse. Evaluering av effekten av tunnelbygging på Brokke–Suleskard-veien for villrein. Statistisk kunnskapsgrunnlag for å støtte tiltaksplanen for Setesdal Ryfylke villreinområde - Norwegian Research Information Repository

8. https://reindeermaps.nina.no/

9. NINA Brage: Menneskelig påvirkning på alle villreinområder i Norge. Et nytt Dashbord som leverer kart og statistiske estimater til støtte for forvaltningsprosesser

10. https://qn.nina.no/

11. NINA Brage: Menneskelig påvirkning på alle villreinområder i Norge. Et nytt Dashbord som leverer kart og statistiske estimater til støtte for forvaltningsprosesser

Aktuelt på forskersonen:

Folkehelsa taper mot skråsikre influensere

Hva vi mister når vi mister natur