Det villreinen trenger, er beitero – uforstyrrede områder der den kan beite i fred, skriver innsenderne.(Foto: Paul Kleiven / NTB)
Villreinen trenger ro til å beite, men det er mye som står i veien
KRONIKK: I mange villreinområder diskuteres det nå tiltak for å redusere menneskelig påvirkning. Men klarer vi å tenke helhetlig, ta opp vanskelige temaer, og få på plass løsninger som virker?
Manuela Panzacchi, Bram van Moorter, Bernardo B. Niebuhr, Torkild Tveraa, Vegard Gundersen, Knut Langeland, Margarita Novoa-Garrido, Knut Morten Vangen, Christian Steel Manuela Panzacchi, Bram van Moorter, Bernardo B. Niebuhr, Torkild Tveraa, Vegard Gundersen, Knut Langeland, Margarita Novoa-Garrido, Knut Morten Vangen, Christian Steel
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Det er gjort en stor jobb med å identifisere hundrevis av
mulige tiltak som kan bedre situasjonen for villrein i Norge. Det er liten tvil
om at jo flere forstyrrelser vi fjerner, desto bedre vilkår får villreinen. Men
ikke alle tiltak vil – eller kan – bli gjennomført.
Det er frivillig for aktørene i områdene å gjennomføre
tiltakene. Økonomiske og samfunnsmessige begrensninger vil sette rammer for hva
som blir gjennomført. Det skaper debatt.
Det store spørsmålet er derfor om myndighetene klarer å prioritere
riktig blant de mulige tiltakene. Hvis de bommer, risikerer vi å bruke
ressursene feil, forsterke konfliktene og ende opp uten reell effekt for villrein.
Helhetlig syn gir kloke beslutninger
For å prioritere klokt trenger vi et helhetlig blikk på
hvordan ulike kombinasjoner av tiltak vil påvirke hele nettverket av
områder som egner seg for villrein.
Skal vi snu den negative trenden med tap av sammenhengende leveområder for villrein, må vi tenke mer helhetlig.
Som om det ikke var komplisert nok, må slike vurderinger
også ta høyde for framtidige endringer i både klima og arealbruk – alt
fra planer for hytteutbygging, jakt, beitedyr og nasjonale strategier for fornybar energi, transportinfrastruktur og
reiseliv.
Det er liten tvil
om at forskning og teknologiske verktøy kan spille en avgjørende rolle i
å hjelpe samfunnet med å identifisere de mest virkningsfulle kombinasjonene av
tiltak, og dermed bidra til treffsikre beslutninger.
Villreinen trenger beitero
Annonse
Det villreinen trenger, er beitero – uforstyrrede
områder der den kan beite i fred. Det betyr at det ofte er langt mer effektivt å gjennomføre omfattende
tiltak i enkelte nøkkelområder, enn å fjerne mindre kilder til forstyrrelser
her og der.
For eksempel tyder forskning på at en funksjonell sommerkorridor
sørøst for Snøhetta kan gjenåpnes dersom de største veiene og stiene
fjernes, mens det å fjerne bare én av flere parallelle barrierer neppe vil bidra
vesentlig [1,2].
I Rondane viser vi at de eldgamle trekkveiene ved
Rondanemassivet kan tas i bruk igjen, enten ved å legge ned én ganske isolert
turistinfrastruktur i øst, eller ved å fjerne flere barrierer i vest – eller
aller helst begge deler [3,4].
Også i Reinheimen er poenget det samme: for å
reetablere tidligere kalvingsområder, må området restaureres fullstendig [5].
For å øke sannsynligheten
for å lykkes, anbefaler vi å være ambisiøse og restaurere de
viktigste områdene og korridorene fullt ut – heller enn å gjennomføre tiltak
her og der.
Når elefanten står midt i rommet
Analyser fra
ulike oppdrag viser at villreinen i Setesdal-Ryfylke naturligvis
ville hatt noe nytte av at Øyuvsbu-hytta ble fjernet eller at deler av Brokke–Suleskardveien
ble lagt i tunnel [6,7].
Men analysene viser også at det er liten vits i å iverksette
slike omfattende og kostbare enkelttiltak dersom de fleste reinflokkene uansett
ikke lengre nærmer seg området. Da må vi løfte blikket og se på den samlede
belastningen fra infrastruktur og menneskelig aktivitet over et større område.
I tilfellet Setesdal-Ryfylke tyder analysene på at utfordringen
er dårlig forbindelse med beiteområder lenger nord for Øyuvsbu og Brokke-Suleskadvegen,
og at vi må løse dette ved å se på tiltak på en større skala.
Annonse
Samtidig støtter analysene den offentlige debatten ved å
synliggjøre og kartlegge de mange ulike aktørers påvirkning på villreinen.
Analysene viser samtidig at i det nordlige beiteområdet, som andre steder,
handler det om følsomme temaer knyttet til hva fjellet brukes til.
Det inkluderer
blant annet kraftutbygginger, høye tettheter av sau, hyttebygging og ferdsel også
i randsonen – og kanskje også andre
faktorer som samfunnsvitenskapelige undersøkelser kan bidra til å avdekke.
Det hjelper lite å unngå vanskelige tema hvis det er nettopp
disse «elefantene i rommet» som står i veien for å ta vare på villreinen.
Forskningen kan bidra til et løft for helheten
Mye er allerede gjort når det gjelder tiltaksplaner, men en
del gjenstår likevel. Skal vi snu den negative trenden med tap av
sammenhengende leveområder for villrein, må vi tenke mer helhetlig.
Løft blikket - i tiltaksplaner, arealplanlegging og konsekvensutredning. Det gjør nemlig villreinen.
Det gjelder både når vi velger og prioriterer tiltak, og når
vi vurderer hvilke områder som bør restaureres tilbake til gode
villreinhabitater, og kanskje også vernes, i tråd med Naturavtalens visjon.
Forskningen kan bidra til å tegne en helhetig bilde -
på flere nivåer [8-11]: ved å tallfeste effekten av hver enkelt
påvirkningsfaktor og den samlede belastningene, peke på hvilke områder
og aktører som må ses i sammenheng, prioritere riktige kombinasjoner av tiltak –
og forutsi hvilke samlede effekter ulike tiltak, og eventuelt nye arealutviklingsplaner,
kan få, sett opp mot bevaringsmålene.
Et slikt robust kunnskapsgrunnlag kan tydeliggjøre ansvarsfordelingen,
legge til rette for et mer helhetlig syn på restaurering, «offset-»
og andre kompenserende tiltak, og bidra til mer effektiv
ressursbruk. Samtidig kan det dempe konfliktpotensialet mellom aktørene og øke
sjansen for å bremse den negative trenden i villreinens leveområder.
Annonse
Det hjelper lite å sette inn enkeltstående tiltak hvis vi
ikke ser hvordan alt henger sammen på tvers av områder, aktører, og over tid.
Løft blikket - i tiltaksplaner, arealplanlegging og konsekvensutredning. Det
gjør nemlig villreinen.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?