Svarer forsker Live Landmark: Det er ikke ME-diagnosen som utgjør en risiko for feildiagnostisering hos fastlegen, det er bruken av sekkepostdiagnoser., skriver Marit Stafseth (Norsk covidforening).(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Det er på tide å ta ME-diagnosen på alvor
DEBATT: Logikken om at hvis man ikke kan finne fram til ett enkelt biologisk spor som kan definere sykdommen, finnes den ikke, holder selvfølgelig ikke mål, skriver innsenderen.
Marit StafsethMaritStafsethMarit StafsethStyremedlem, Norsk covidforening
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I en kronikk på forskersonen kommer
Live Landmark med en rekke argumenter for at man skal «si farvel» til
ME-diagnosen. Oslo
Chronic Fatique Network (OCFN), som Landmark tilhører, hevder at både ME og long
covid, som begge er sykdommer utløst av virusinfeksjoner, i hovedsak skyldes psykosomatiske
sykdomsmekanismer.
Men timingen til Landmark og kollegene hennes er dårlig. Etter
at flere titalls tusen nordmenn, de fleste friske personer i sin beste alder, ble
rammet av senvirkninger etter covid-19, er det vel knapt noen som lenger tror
på at postviral sykdom (sykdom utløst av virusinfeksjon) skyldes noe annet enn det navnet beskriver: virus [1]
Mange av long covid-pasientene oppfyller kriteriene for ME [2]. Det har fått forskningen på både ME og long covid til å skyte fart i et tempo som kan
være vanskelig for noen hver å følge med på. Et paradigmeskifte er på
gang, som går i en helt annen retning enn den Landmark peker mot.
Rett diagnose gir rett behandling
Landmark mener at ved å anerkjenne ME som en egen
sykdomsdiagnose, kan vi risikere å overse behandlingsbare sykdommer, fordi vi har det for
travelt med å sette merkelappen ME.
Vi snakker om en sykdom trigget av virus som har angrepet hele kroppen, inkludert hjernen.
Det er
riktig at ME dessverre ofte blandes sammen med andre sykdommer som også gir
utmattelse. Fastlegene har ikke en egen eller egnet diagnosekode for ME eller
long covid, men bruker koden «A04 Slapphet/tretthet». Denne «sekkeposten» kan
mange pasienter havne i før de blir nærmere utredet eller henvist til
spesialisthelsetjenesten, også kreft-pasienter.
Det er altså ikke ME-diagnosen som
utgjør en risiko for feildiagnostisering hos fastlegen, det er bruken av
sekkepostdiagnoser.
Annonse
Biomedisinsk forskning er på rett vei
I
studien som Landmark viser til, gjennomførte forskerne en rekke fysiske og
kognitive tester, samt biomedisinske målinger og analyser. Men det er ikke
riktig som Landmark hevder - at de ikke fant noe.
Som i så mange andre studier
på ME og long covid fant de en rekke biologiske avvik hos pasientene [3].
Forskerne peker
blant annet på kronisk immunaktivering, dysfunksjoner i det autonome
(ikke-viljestyrte) nervesystemet, redusert hjerte- og lungekapasitet og nedgang
i produksjon av visse hormoner og signalstoffer.
Å psykologisere komplekse, alvorlige lidelser bidrar til misforståelser og feilbehandling.
En svakhet ved studien var
imidlertid at de ikke gjennomførte en to dagers CPET test. Dette er en spesialisert to dagers sykkeltest der man måler kroppens evne til å ta seg inn igjen etter en
anstrengelse.
I løpet av de siste årene er det gjort flere studier med to-dagers
CPET test av ME-pasienter, og alle viser det samme: i motsetning til hos friske
har pasienter med ME en betydelig reduksjon i ytelse mellom første og andre
dag, som ikke skyldes dekondisjonering (fysisk forfall og redusert funksjonsevne), og som viser en unormal nevrobiologisk
respons på anstrengelse [4].
PEM er ikke et påfunn
Denne
sykdomsforverringen dagen etter en anstrengelse, kalles for PEM - Post
Exertional Malaise. Sykdomsmekanismen er godt dokumentert hos både ME/CFS og long covid-pasienter.
Annonse
Å antyde at PEM også er vanlig hos personer som er
deprimert eller til og med hos friske, slik Live Landmark gjør, fremstår som ren
spekulasjon. Det er mulig at enkelte andre pasientgrupper også kan ha dette symptomet,
men det er like fullt et kardinalsymptom ved ME/CFS som det er svært viktig å
kartlegge [5].
WHO holder
både PEM og ortostatisk intoleranse (POTS) opp som røde flagg i rehabilitering
av long covid [6]. Hvis disse mekanismene ikke
hensyntas i behandlingen, kan det føre til en alvorlig forverring av sykdommen.
Ny kunnskap om sykdom utløst av virusinfeksjon
Som nevnt
har det store antallet som har fått senvirkninger etter covid-19 ført til økt
forskning på sykdom utløst av virusinfeksjoner, og det har ført til en rekke
funn.
Til sammen peker funnene på at ME/CFS og long covid er biologiske,
multisystemiske sykdommer, preget av samvirkende avvik i immunforsvar,
energimetabolisme, sirkulasjon og nervesystem - ikke som primært psykologiske
eller kognitive lidelser, slik Live Landmark hevder [7, 8].
Skal enhver sykdom som vi ennå ikke fullt ut forstår defineres vekk fordi vi ved å anerkjenne sykdommen kan risikere at noen kan «føle» seg syke?
Logikken om
at hvis man ikke kan finne fram til et enkelt biologisk spor som kan definere
sykdommen, finnes den ikke, holder selvfølgelig ikke mål. Vi snakker om en
sykdom trigget av virus som har angrepet hele kroppen, inkludert hjernen.
Derfor er skadene og dysfunksjonene uensartede og komplekse. Stress kan
selvfølgelig være predisponerende for postviral sykdom (sykdom utløst av virusinfeksjon) som for andre sykdommer,
men forskning har nylig vist at hvem som blir langvarig syke etter
virusinfeksjoner først og fremst er knyttet til genetikk [9].
Behov for forskning
og forståelse av postvirale sykdommer
Annonse
Landmark hevder at «debatten preges av [et] ønske om å isolere
ME som en særskilt sykdom». Det mener hun får alvorlige følger fordi «Forventninger kan
skape smerte, utmattelse, søvnproblemer, men også biologiske reaksjoner i
kroppen».
Der mener jeg hun undervurderer pasientene grovt, samt forsøker å
spille på fordommer på en måte som vi burde slippe å se i en debatt om alvorlig
syke mennesker.
Skal enhver sykdom som vi ennå ikke fullt ut forstår defineres
vekk fordi vi ved å anerkjenne sykdommen kan risikere at noen kan «føle» seg
syke? Tvert imot, vi må gå andre veien. Vi må forske for å finne ut hva som
faktisk skjer i kroppen etter en virusinfeksjon, slik at vi i framtiden kan
utvikle bedre diagnostiske verktøy og behandlinger.
Dersom
vi ikke tar sykdom utløst av virusinfeksjoner på alvor, men fjerner diagnosen
og putter det i en sekkepost for langvarig utmattelse - hvor står vi da neste
gang en pandemi treffer oss?
Interessekonflikter og behandlingsmetoder
Live Landmark trekker frem sin egen erfaring som tidligere
ME-pasient, og hun gir inntrykk av at hun vet hva som skal til for å bli
frisk. Men som forsker burde Landmark vite at «bli frisk-historier» ikke er
dokumentasjon på noe som helst. Det finnes dessverre ingen magisk kur mot ME,
og anekdotiske historier endrer ikke på det.
Lightning Process (LP) – metoden
hun forhandler, er en kontroversiell, alternativ metode som bygger på en
psykosomatisk forståelse av ME, og som britiske
helsemyndigheter fraråder i behandlingen av ME.
Nå har britiske myndigheter gjort
en grundig gjennomgang av evidensen for
effekt av slike metoder, og de er kommet til at de ikke bare mangler effekt,
men også kan gjøre mer skade enn gavn. Derfor fraråder de
Lightning Process og lignende metoder
som behandling for ME. Jeg tror
at det bare er et tidsspørsmål før Norge går samme vei [10].
ME-diagnosen må beholdes
Forskningen på ME/CFS og long covid har avdekket at begge
tilstandene har biologiske og multisystemiske årsaker, der avvik i
immunforsvar, energimetabolisme, sirkulasjon og nervesystem står sentralt.
Dette gir tydelige holdepunkter for at sykdommene ikke først og fremst er
psykologiske slik Landmark og hennes kolleger i Oslo Chronic Fatigue Network (OCFN) hevder.
Å psykologisere komplekse, alvorlige sykdommer lidelser bidrar til
misforståelser og feilbehandling.
Veien videre må preges av åpenhet, videre
forskning og utvikling av diagnostiske verktøy og behandling, slik at de som
rammes får den hjelpen de trenger. Samtidig må det sikres at helsepersonell har
tilstrekkelig kunnskap om sykdommene, for å sikre rett hjelp og unngå unødig
lidelse hos pasientene.
Så nei, det er ikke
på tide å si farvel til ME-diagnosen. Det er på tide å ta den på alvor.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?