Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De pågående krigshandlingene og den menneskeskapte katastrofen i Gaza krever tydelig politisk handling fra det internasjonale samfunnet. Denne uken ble det kjent at det norske oljefondet har investert i selskaper som bidrar direkte til Israels krigføring. 

Samtidig har volden i Israel og i Gaza fått merkbare ringvirkninger også i Europa og i Norge – i form av både antisemittiske ytringer og handlinger, og rasisme mot palestinere. 

I en slik situasjon reises spørsmålet: Hvilken rolle kan freds- og menneskerettighetssentrene spille? Og hvordan kan vi bidra på måter som utgjør en forskjell?

I et debattinnlegg publisert på forskersonen.no 25. juli rettes det kritikk mot HL-senteret og Falstadsenteret for å ha inntatt en tilbakelent holdning til krigen på Gaza. 

Det hevdes at vi er mer opptatt av «tonen i debatten» enn av det substansielle i saken. 

Teksten utfordrer oss til å svare for vår rolle som freds- og menneskerettighetssentre, men også hva som er Norges ansvar i møte med en pågående humanitær og folkerettslig krise.

• Les også: Hvordan har HL-senteret tenkt å gjenreise seg etter Israels folkemord på palestinske liv?
• Les også: Vi vil alltid søke å belyse saken fra flere sider uten å sette en gruppes lidelse opp mot en annen
• Les også: Vår egen medmenneskelighet skyves til side hvis vi bruker all tid på begrepsdiskusjon

Det politiske ansvaret

Vi har ikke vært tause om verken Hamas sitt terrorangrep på Israel, eller Israels uproporsjonale overgrep mot den palestinske sivilbefolkningen, eller om det politiske ansvaret som følger av dette.

Som HL-senterets direktør har påpekt, argumenterer stadig flere forskere for at Israels krigføring er genocidal. 

Mange, blant andre den israelske holocaustforskeren Omer Bartov har advart mot faren for folkemord siden november 2023. Det samme gjorde HL-senterets forsker Ellen Stensrud i januar 2024.

Skadene som påføres sivilbefolkningen er fatale. Konsekvensene vil merkes i generasjoner.

Men verdenssamfunnet behøver ikke bevis for at vold mot sivile er genocidal for å gripe inn. Historien har vist oss at folkemordskonvensjonen ikke har fungert godt nok til å redde sivile liv. 

Etter at verdenssamfunnet ikke evnet å forhindre folkemordene i Rwanda og i Bosnia-Hercegovina, ble prinsippet om Responsibility to Protect etablert. 

Prinsippet pålegger verdenssamfunnet å reagere ikke bare på folkemord, men også på krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. 

Men – denne «forpliktelsen (…) må mobiliseres dersom palestinere skal reddes fra en massiv sultedød og fullskala etnisk rensing», som Stensrud påpekte i en kronikk i Morgenbladet 4. juli.

Norske politikere har ansvaret for å sikre at den norske staten overholder sine folkerettslige forpliktelser. Det burde derfor være en selvfølge at statlige investeringer ikke bidrar til menneskerettighetsbruddene i Gaza og på Vestbredden. Det viser seg at dette ikke er tilfelle. 

Vi mener at det nå må fattes et politisk vedtak om å trekke Oljefondet ut av slike investeringer.

Også enkeltaktører har et ansvar for å unngå å legitimere politikk som bryter med folkeretten. Derfor har vi tatt tydelig avstand fra Netanyahu-regjeringens misbruk av holocaustminnet og antisemittismebegrepet for å rettferdiggjøre sin framferd i Gaza. 

På grunn av faren for en slik politisering, valgte vi tidligere i år å begrense vår deltakelse i den norske delegasjonen til årets møter i IHRA (International Holocaust Remembrance Alliance), da disse skulle avholdes i Israel.

Mer enn «tonen i debatten»

Det er ikke «tonen i debatten» vi snakker om når vi kommenterer avstandene i den offentlige samtalen om Gaza og innsnevringen av ytringsrom. 

Når vi advarer mot å la juridiske eller tekniske definisjoner dominere samtalen, er det fordi slike begrepsdiskusjoner lett kan skyve fokuset bort fra menneskeverdet og den lidelsen mennesker utsettes for – uavhengig av hva vi kaller det.

Folkerettsjuristen Philippe Sands har påpekt at folkemordsbegrepet, til tross for sin rettslige og moralske tyngde, kan ha utilsiktede konsekvenser. 

Begrepet folkemord, med sitt fokus på grupper framfor enkeltmennesker, kan bidra til å forsterke «oss mot dem»-tankegang. Det kan gjøre oss blinde for den andres menneskelighet og vanskeliggjøre en framtidig forsoning.

Når vi etterlyser balanse i den offentlige samtalen, handler det ikke om å likestille eller relativisere de krigende partenes handlinger – det er ikke «bothsideism». Det handler om å holde fast ved et grunnprinsipp om å stå på de siviles side.

Det forutsetter vilje til å forstå det komplekse samspillet av vold, traumer og dehumanisering som har bidratt til denne katastrofen.

Derfor vil vi se og anerkjenne smerten over de som ble drept eller kidnappet i Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober 2023. Og vi vil se og anerkjenne de massive lidelsene som Israel har påført den palestinske sivilbefolkningen, slik Falstadsenteret ga uttrykk for i forbindelse med al-Nakba-dagen i mai i år.

Vårt samfunnsansvar

Vårt samfunnsansvar – og vår mulighet til å påvirke – ligger først og fremst i våre mandater som minne-, undervisnings- og forskningsinstitusjoner.

Vår solidaritet bygger på medfølelse med menneskelig lidelse. Dette ligger til grunn for alt vi har ytret om situasjonen i Gaza og om hvordan uhyrlighetene der slår inn i det norske samfunnet.

Falstadsenteret og HL-senteret har et særlig ansvar for å forvalte minnet om holocaust. Falstad var en del av det norske holocaust. HL-senteret ble opprettet som følge av erstatningsoppgjøret etter holocaust. Holocaust er nær familiehistorie for mange nordmenn.

Samtidig henger denne historien sammen med opprettelsen av staten Israel, og med det også den påfølgende fordrivelsen av palestinerne. Også dette er nær familiehistorie for mange nordmenn.

Konflikten mellom Israel og Palestina aktiverer traumatiske, men helt ulike minner på begge sider. Vi ser at minnene hentes fram på måter som skjerper opplevelsen av fiendskap.

Vårt samfunnsansvar er å agere med ettertenksomhet og bidra med vår kunnskap. Vi oppfordrer til mer empati og advarer mot bygging av fiendebilder.

Polarisering ødelegger den offentlige samtalen her og nå, og vanskeliggjør forsoningsarbeidet som må komme.

Aktuelt fra forskersonen:

Bildene fra Gaza begraver følelsen av et mulig globalt fellesskap

Har nullvisjonen for selvmord spilt fallitt?