Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Debatten om naturtap engasjerer og bra er det. Styreleder i Norges skogeierforbund Heidi Hemstad mener jeg villeder når jeg beskriver de negative følelsesmessige sidene mange opplever ved naturtap.

Skogsdrift er en av de største driverne i endringen av norske naturlandskap. Selv om det stilles en del miljøkrav til skogbruket, preger flatehogst utmarka i store deler av landet.

Budskapet fra Hermstad er tilsynelatende todelt. For det første at følelser ikke er fag og ikke kan erstatte «fakta». For det andre at skogbruket er en fornybar næring, dermed implisitt bærekraftig - og at vi som samfunn bare må finne oss i at naturen endres gjennom denne praksisen.

Konsekvenser for folkehelsen

Hemstads utspill kan vanskelig forstås som noe annet enn nok et forsøk på å grønnvaske en omstridt næring som i det store og hele unndrar seg en seriøs debatt om mangfoldet av samfunnsmesige verdier, også den ikke-materielle siden av skogen.

Det er også en avsporing fra min kronikk, som var en faglig begrunnet framstilling av det enorme potensialet naturen kan ha for folkehelse hvis den ikke forandres til det ugjenkjennelige.

Jo, følelser er også fakta og fag

Føleser og fakta er nettopp det samfunnsforskning dreier seg om. En viktig del av miljøforskningen handler om å kartlegge befolkningens følelser, opplevelser, mening og tilknytning til natur.

Min beskrivelse av økosorg ved et sterkt forandret skogslandskap var et formidlingsgrep for å løfte fram forskningsbasert kunnskap om hvordan opphold i og tilknytning til natur har dokumenterbare og viktige effekter på fysisk og mental helse.

Dette er fakta og forhold som potensielt har enorm samfunnsmessig og økonomisk betydning. Men det er en annen type fag og fakta enn det skognæringen er opptatt av og som stort sett begrenser seg til volumet av trevirke og kroner og øre.

Et av de store problemene i den såkalte« fornybar» debatten er nettopp mangelen på inkludering av ikke-materielle verdier og andre målestokker. Jeg tviler på at de fleste vil påstå at psykologer ikke forholder seg til fakta når de jobber med folks følelser og utfordringer, eller at det bare er kliniske spor som spiller en rolle når en kvinne blir voldtatt.

Skogen er kun økonomisk fornybar

Der Hemstad virkelig bommer er i sin beskrivelse av hogst som fornybar praksis, underforstått at den samme skogen kommer tilbake og dermed byr på de like muligheter og opplevelser som før. Når en skog hogges kommer ikke det opprinnelige landskapet tilbake, i hvert fall ikke i overskuelig framtid. Dette er en meget snever forståelse av bærekraft.

Skogen er fornybar kun i økonomisk forstand, ikke når det gjelder naturopplevelser, artsmangfold, økologisk robusthet eller motstandsdyktighet mot klimaendringer. Når store skogområder flatehogges forsvinner den naturen folk kjenner, og det tar i beste fall mange årtier før ny skog begynner å likne på det som engang forsvant.

Det sier seg selv at opplevelsen av det opprinnelige miljøet i realiteten er tapt for alle oss som lever i dag. Det som oppleves som kjent og verdifullt forsvinner. Dette er fakta, og det er kunnskap som neglisjeres og verdier og interesser som nesten alltid taper i kampen mot økonomiske interesser.

Mange føler seg hjelpeløse

Skognæringen må gjerne mene at vi bare må finne oss i at natur endres og forsvinner fordi vi trenger fornybare råvarer. Men nå er det ikke slik at alle mener det grønne skiftet er så «grønt» at det ukritisk forsvarer akselererende nedbygging og forandring av natur, eller at vi som samfunn bare skal ha materiell velstand og økonomisk vekst som målestokk.

Folk sørger også over at natur går tapt og mange føler seg hjelpeløse overfor dagens utvikling.

Hemstad og skognæringen for øvrig kan gi bedre bidrag til en nødvendig debatt enn bare å kritisere forskningen for å løfte fram fakta og kunnskap som utfordrer dagens ensidige skogbruk. De fleste skjønner at skog må hogges og skjøttes, og folk forstår at vi trenger skogens råvarer. Men vi trenger også andre sider av skogen.

Inviter flere interessegrupper

Hvis ikke næringen i større grad begynner å ta inn over seg mangfoldet av verdier som står på spill, er det en betydelig fare for at den folkelige motstanden mot dagens praksis bare vil øke. Et godt sted å begynne kan være å erkjenne at det finnes alternativer til dagens plantasje-skogbruk basert på mer skånsom drift og med andre mer langsiktige avkastningsmodeller.

Man kan jo også invitere flere interessegrupperinger og fagmiljøer med i kartlegging av psyko-sosiale verdier og skogens rolle i et folkehelse perspektiv.

Aktuelt på forskersonen:

Når vi lærer å tenke kritisk, blir vi også mer skeptiske til pålitelige kilder

Alle som tilbyr høyere utdanning, bør spørre seg om de i har nok KI på pensum